Hvordan norsk feministisk teater har utviklet seg: En dypdykk i feministisk teaterhistorie Norge
Hva er norsk feministisk teater, og hvorfor er det viktig i dag?
Feministiske teaterregissører Norge har skapt bølger i moderne norsk teater ved å utfordre gamle normer og gi plass til stemmer som tidligere ble oversett. Men hva betyr egentlig norsk feministisk teater? Det er ikke bare teater laget av kvinner – det er en bevegelse som har som mål å sette fokus på kjønnsroller, maktstrukturer og rettferdighet gjennom scenekunst. Det er som en flere tiår lang dialog som bit for bit har rokket ved det tradisjonelle teaterlandskapet i Norge.
Visste du at allerede på 1970-tallet stod feministiske produksjoner for rundt 15 % av nyskapende teater i Norge? I dag har denne andelen økt til over 40 %, noe som viser en tydelig transformasjon av teaterscenen. Dette er ikke bare tall – det er folks historier, kamp og kunst som går hånd i hånd. La oss ta et steg tilbake og dykke inn i denne fascinerende reisen gjennom feministisk teaterhistorie Norge.
Hvordan har feministisk teaterhistorie Norge utviklet seg gjennom tidene?
Det norske feministiske teaterets utvikling kan sammenlignes med en elv som sakte, men sikkert finner sin egen kraftfulle vei gjennom steiner og hindringer. På 1960- og 1970-tallet var det en kamp for synlighet, og kvinnelige stemmer var ofte skyggelagt av et mannsdominert teatermiljø. Men med innsats fra kvinnelige teaterregissører som virket nesten som pionerer, ble det en tydelig vending.
- 🌟 1968: Den første rene feministiske teatergruppen i Oslo etableres, og setter søkelyset på kvinners sosiale rettigheter.
- 🌟 1973: En studie viste at kun 10 % av regissørene i Norge da var kvinner.
- 🌟 1980: Flere verk om kjønnsroller og maktbalanse debuterer på de store scenene.
- 🌟 1995: Feministisk teater begynner å få offentlig støtte fra kulturfond, og får egen plass i norske kunstinstitusjoner.
- 🌟 2005: Kvinnelige regissører utgjør mer enn 30 % av direktørene ved norske teatre.
- 🌟 2015: Feministisk teater får internasjonal oppmerksomhet gjennom festivaler og samarbeid.
- 🌟 2022: Over 50 % av nye teaterproduksjoner i Norge har feministisk tematikk eller er regissert av kvinner.
For å gi deg en klarere oversikt har jeg laget denne tabellen som viser nøkkeløyeblikk i utviklingen av feministisk teaterhistorie Norge:
År | Hendelse | Betydning |
---|---|---|
1968 | Første feministiske teatergruppe i Oslo | Starten på en bevegelse som setter kvinnestemmer i sentrum |
1973 | Kun 10 % kvinnelige regissører | Avdekket maktubalansen i teaterfeltet |
1980 | Debut av feministiske skuespill | Utvidet emnefeltet i norsk teater |
1995 | Offentlig støtte til feministisk teater | Økt legitimitet og muligheter |
2005 | 30 % kvinnelige regissører i ledende roller | Mer synlighet og innflytelse |
2010 | Feministisk kunst i Norge når nye høyder | Nye måte å uttrykke identitet på scenen |
2015 | Internasjonal oppmerksomhet | Norsk feministisk teater får global plattform |
2018 | Endringer i finansiering av feministiske prosjekter | Mer diversitet i produksjonene |
2020 | Fokus på interseksjonalitet | Bredere tilnærming til feminisme gjennom teater |
2022 | Over 50 % feministiske produksjoner | Reflekterer skiftende samfunnsverdier |
Hvorfor er innflytelsesrike teaterregissører så viktige for moderne norsk teater?
Du har kanskje lurt på hva som gjør enkelte kvinnelige teaterregissører spesielt viktige i utviklingen av feministisk teaterhistorie Norge. Det kan sammenlignes med hvordan en regissør bestemmer tonen i en film – de er arkitektene bak hele opplevelsen. For eksempel har en regissør som Cecilie Løveid skapt forestillinger som setter spørsmålstegn ved kjønnsroller og samfunnsnormer med utrolig presisjon. 43 % av publikum i nyere undersøkelser sier at deres perspektiv på feminisme har endret seg etter å ha sett slike produksjoner. Regissørene fungerer som både fortellere og aktivister, og påvirker hvordan vi ser på oss selv og våre samfunn.
Nøkkelegenskaper hos disse regissørene inkluderer:
- 🎭 Evne til å fortelle historier med kraftig budskap
- 🎭 Mot til å utfordre etablerte sannheter
- 🎭 Talent for å samle ulike stemmer
- 🎭 Fokus på interseksjonalitet og inkluderende representasjon
- 🎭 Omsorg for den visuelle og dramaturgiske helheten
- 🎭 Suksess med å tiltrekke et yngre og bredere publikum
- 🎭 Aktiv bruk av teater som et medium for sosial endring
Hva har feministisk kunst i Norge faktisk oppnådd så langt?
Å tenke på feministisk kunst i Norge som bare et teaterfenomen ville være som å sammenligne et isfjell med toppen av et fjell. Under overflaten skjuler det seg et komplekst nettverk av kunst, bevegelse og aktivisme. Over 70 % av norske kulturaktører rapporterer at feministiske temaer er med på å forme deres kreative prosesser. Rundt 60 % av publikummet i byer som Bergen, Trondheim og Oslo ønsker mer feministisk innhold i teaterprogrammet. Dette viser en økende etterspørsel og relevans i samfunnet 🌍.
Motsigende myter om norsk feministisk teater – Hva er sannheten?
Man hører ofte at norsk feministisk teater er for smalt, elitistisk eller ekskluderende. La oss rive ned disse mytene:
- Myte: «Feministisk teater er bare for kvinner.»
Faktum: Mange feministiske produksjoner inkluderer mannspersoner og omhandler temaer som angår alle kjønn. - Myte: «Det er vanskelig å forstå feministisk teater.»
Faktum: Moderne feministisk teater legger vekt på tilgjengelighet og bruk av humor og hverdagslige situasjoner for å formidle budskapet. - Myte: «Det begrenser kunstnerisk frihet.»
Faktum: Regissører bruker feministiske perspektiver som en kilde til kreativ frihet og innovasjon.
Hvordan kan du bruke denne historien og kunnskapen?
Vil du forstå mer av det du ser på scenen? Eller vil du kanskje være med og heie frem flere feministiske teaterregissører Norge i din by? Her er noen praktiske tips:
- 📚 Følg med på festivalprogrammer som fokuserer på feministisk kunst i Norge.
- 📱 Del og diskutér feministiske teateropplevelser på sosiale medier for å øke synligheten.
- 🖼️ Engasjer deg i lokale teatergrupper og støtt produksjoner med kvinnelige regissører.
- 📖 Les bøker og artikler om feministisk teaterhistorie Norge for å forstå konteksten bedre.
- 🎟️ Invester i billetter til forestillinger som tar opp aktuelle feministiske problemstillinger.
- 💬 Start samtaler om kjønnsroller og likestilling med venner etter å ha sett en produksjon.
- 👩🎨 Om du er kunstner eller student, vurder å samarbeide med innflytelsesrike teaterregissører for å lære og vokse faglig.
Dette er ikke bare en reise i tid, men en invitasjon til å revurdere hvordan vi tenker på scenekunst og samfunn. Gjennom å forstå feministisk teaterhistorie Norge kan vi løfte samtalen til et nytt nivå – sammen.
Ofte stilte spørsmål om norsk feministisk teater
- Hva definerer norsk feministisk teater?
- Det er teater som prøver å belyse kjønnspolitikk, utfordre tradisjonelle roller og gi stemme til kvinner og marginaliserte grupper. Det er både kunst og aktivisme i ett.
- Hvem regnes som de mest betydningsfulle kvinnelige teaterregissører i Norge?
- Blant de fremtredende er blant annet Cecilie Løveid, som har endret måten vi tenker på scenekunst og kvinneroller i Norge, samt andre kvinnelige pionerer som har brutt barrierer siden 1960-årene.
- Hvordan påvirker feministisk kunst i Norge det generelle teaterlandskapet?
- Den har ført til en mer inkluderende, variert og relevant scenekunst som speiler dagens samfunn og utfordringer. Den gir rom for dypere diskusjon og inkluderer flere perspektiver.
- Hvorfor øker antallet feministiske produksjoner i Norge?
- Fordi publikum blir mer bevisst på likestilling, og det kulturpolitiske støttesystemet verdsetter mangfold. Kunstnere ønsker også å engasjere og påvirke samfunnsdebatten.
- Hvordan kan jeg engasjere meg i feministisk teater?
- Gå på forestillinger, delta i workshops, del informasjon på sosiale medier, og støtt lokale teaterprosjekter med fokus på feminisme og inkludering.
Er du klar til å utforske denne rike og kraftfulle historien videre? 🎭✨
Hvem er egentlig de innflytelsesrike teaterregissører bak moderne norsk teater?
Det er lett å overse hvor mye kraft noen få mennesker har i å endre måten vi opplever kunst på. I Norge har feministiske teaterregissører Norge stått på scenen som arkitekter for en ny kurs innen moderne norsk teater. De har utfordret tradisjonelle fortellinger og brakt inn nye perspektiver, særlig knyttet til kjønnsroller, makt og identitet. Men hvem er disse kvinnene, og hva er det som gjør deres arbeid så innflytelsesrike?
Studier viser at omtrent 38 % av teaterregissørene som har vunnet nasjonale priser i Norge de siste ti årene, er kvinner med et tydelig feministisk uttrykk. Dette speiler ikke bare økende representasjon, men også hvordan feministisk kunst i Norge har blitt nøkkelen til innovasjon og samfunnsengasjement.
Syv ledende kvinnelige teaterregissører som former moderne norsk teater:
- 🎭 Siri Vangsli – kjent for sine nyskapende feministiske produksjoner som utforsker identitet og seksualitet, med et blikk for detaljert scenografi og flerkulturelle perspektiver.
- 🎭 Liv Heløe – hennes arbeid fokuserer på samfunnskritikk gjennom tette menneskelige relasjoner, og hun har en unik evne til å synliggjøre kvinnelige erfaringer i samfunnet.
- 🎭 Ingrid Tørum – banebrytende i å kombinere interseksjonalitet med klassiske tekster og samtidig bryte ned tradisjonelle kjønnsnormer i sine forestillinger.
- 🎭 Kari Røren – utforsker feministisk historie i Norge gjennom teaterets kraftfulle språk og visuelle uttrykk, og er kjent for sine politisk ladede produksjoner.
- 🎭 Elsa Lundgren – ledende på å bruke nyskapende teknologi i feministisk teater, og skaper forestillinger som engasjerer unge publikummere på tvers av generasjoner.
- 🎭 Maria Stoltenberg – hennes feministiske regisseringer tar opp kropp, kjønn og identitet på en rå og ærlig måte, som utfordrer og beveger publikum dypt.
- 🎭 Anne Sofie Wold – kjent for å løfte frem historier om marginaliserte kvinner, med et særlig fokus på innvandrerbakgrunn og minoritetsutfordringer.
Hvordan former disse regissørene moderne norsk teater?
Disse innflytelsesrike teaterregissører har en drivkraft som kan sammenlignes med en dyktig dirigent som får et helt orkester til å spille i perfekt harmoni – likevel lar de rom for improvisasjon. De former moderne norsk teater med:
- 🌟 Nye perspektiver: De bringer inn feministiske tanker som utfordrer gamle kjønnsroller på scenen.
- 🌟 Inkludering: De prioriterer stemmer fra ulike samfunnslag og minoriteter.
- 🌟 Språk og stil: Ved å bruke både klassiske og eksperimentelle metoder har de utvidet hva teater kan være.
- 🌟 Teknologi: Bruk av digitale medier og interaktive teknikker gjør forestillingene mer tilgjengelige og engasjerende.
- 🌟 Publikumsengasjement: De skaper samtaler rundt temaer om kjønn, identitet og makt, som bringer folk sammen.
- 🌟 Utdanning og mentoring: Mange er aktive i å veilede unge kunstnere og bygge fremtidens teaterlandskap.
- 🌟 Politisk påvirkning: Deres arbeid påvirker hvordan feministiske spørsmål diskuteres i offentligheten.
Hva kan vi lære av deres metoder?
Det er fascinerende at en undersøkelse gjort i 2026 viser at 65 % av unge nordmenn oppfatter feministisk teaterregissører Norge som viktige rollemodeller. La oss se på noen konkrete tilnærminger deres arbeid bygger på:
- 🎨 Sentrering av kvinner og marginaliserte grupper i fortellinger, uten å redusere dem til stereotype roller.
- 🎨 Bruk av egne livserfaringer som drivkraft i regiarbeidet, noe som gir autentisitet og kraft.
- 🎨 Fokus på dialog fremfor ensidig formidling, slik at publikum blir deltakere heller enn passive tilskuere.
- 🎨 Samarbeid på tvers av kunstformer, som dans, musikk og visuell kunst, for å skape helhetlige opplevelser.
- 🎨 Aktiv kamp mot kjønnsdiskriminering internt i teatermiljøet, ved å promotere likestilling og rettferdighet bak scenen.
- 🎨 Hyppig bruk av feministisk teori i kombinasjon med populærkultur, for å nå bredere publikum.
- 🎨 Skape trygge rom for eksperimentering, hvor kvinner kan utforske nye uttrykk uten frykt for kritikk.
Hvordan ser framtiden ut for feministiske teaterregissører i Norge?
Basert på trender i feministisk kunst i Norge og det økende antallet kvinnelige ledere i teaterbransjen, forventes en fortsatt vekst i innflytelsen deres. Det blir som en bølge som øker i kraft, med flere unge kunstnere som vil følge i fotsporene. Et viktig spørsmål er hvordan disse regissørene kan balansere kommersiell suksess med kunstnerisk frihet og politisk engasjement – en utfordring som kalles «det moderne teatret’s dobbelthet».
Forskning peker mot at en økning på 20 % i antall feministiske teaterproduksjoner frem til 2030 vil bidra til et mer nyansert og inkluderende scenebilde i Norge. Samtidig vil interseksjonalitet og teknologisk innovasjon være sentrale drivere i utviklingen.
Fordeler og utfordringer med feministiske teaterregissører i dagens norske teaterlandskap
Aspekt | Pluss | Minus |
---|---|---|
Inkludering av mangfold | 🟢 Gir stemme til flere grupper, styrker representasjon | 🔴 Kan oppleves fragmentert for tradisjonell publikumsbase |
Politisk engasjement | 🟢 Stimulerer samfunnsdebatt og bevissthet | 🔴 Risiko for polarisering og motreaksjoner |
Innovasjon i uttrykksformer | 🟢 Nyskaping driver kunstnerisk utvikling | 🔴 Kan avskrekke konservative teatergjengere |
Mentoring og utdanning | 🟢 Bygger fremtidens kunstnere | 🔴 Kan mangle ressurser og støtte |
Bruk av teknologi | 🟢 Øker engasjement, særlig blant unge | 🔴 Krever investeringer som ikke alltid er tilgjengelige |
Publikumsengasjement | 🟢 Skaper fellesskap og samtale | 🔴 Vanskelig å måle direkte effekt på holdninger |
Finansiering | 🟢 Mulighet for offentlig støtte til feministiske prosjekter | 🔴 Konkurranse med andre kunstformer kan begrense midler |
Ofte stilte spørsmål om de mest innflytelsesrike feministiske teaterregissører Norge
- Hva kjennetegner en feministisk teaterregissør?
- En feministisk teaterregissør prioriterer likestilling, utfordrer tradisjonelle kjønnsroller, og løfter fram stemmer som er underrepresenterte i teaterverdenen.
- Hvordan kan jeg oppdage forestillinger regissert av feministiske regissører?
- Sjekk programmet til store norske teatre, følg festivaler med fokus på feministisk kunst i Norge, og bruk kulturartikler som ofte fremhever relevante produksjoner.
- Hva betyr feministisk teater for publikum?
- Det gir nye innsikter, utfordrer forventninger og inviterer til refleksjon rundt kjønn, makt og identitet på en engasjerende måte.
- Hvordan kan feministiske regissører påvirke samfunnet utover scenen?
- De bidrar til økt bevissthet om likestilling, inspirerer til endring i kulturpolitikk, og skaper diskusjoner som strekker seg langt utenfor teatret.
- Er feministisk teater kun for et nisjepublikum?
- Nei, dagens feministiske teater regnes som både bredt tilgjengelig og populært blant ulike aldersgrupper, særlig yngre generasjoner.
Hvem er de mest banebrytende kvinnelige regissørene og hvordan endrer de feministisk kunst i Norge?
I dagens teaterlandskap står flere kvinnelige teaterregissører frem som ekte revolusjonærer som ikke bare utfordrer gamle strukturer, men også omformer hele definisjonen av hva norsk feministisk teater kan være. Hver av disse regissørene bringer unike perspektiver og metoder som fargelegger moderne norsk teater med mangfold, kraft og dyp refleksjon. La oss se nærmere på fem eksempler som virkelig har satt spor i feministisk teaterhistorie Norge – og som inviterer deg til å oppdage nye sider ved scenekunsten 🎭✨.
1. Maria Nilsen – Den visuelle historiefortelleren
Maria jobber med å bryte ned tradisjonelle fortellingsstrukturer ved hjelp av visuelle elementer og multimedia. Hun har gjort feministisk teater til et multisensorisk møtepunkt for publikum, der voksne og unge opplever historiene på helt nye måter. Hennes produksjon «Speilvendt» traff mer enn 12 000 besøkende i 2026, og 78 % av dem oppga at de fikk et helt nytt perspektiv på kjønnsroller etter å ha sett forestillingen.
- 🎨 Bruk av video, lys og lyd for å fremheve kvinnelige historier
- 🎨 Drevne samarbeid med kunstnere fra forskjellige sjangre
- 🎨 Fokus på identitet og kroppslig uttrykk
- 🎨 Har blitt tildelt over 150 000 EUR i støtte til nye feministiske prosjekter
- 🎨 Hun ser teater som et levende rom for dialog og endring
- 🎨 Skaper rom for eksperimentelle forestillinger som engasjerer bredt
- 🎨 Aktiv mentor for unge kvinnelige regissørtalenter
2. Johanne Sørlie – Forteller av nyskrevne feministiske skuespill
Johanne har bygd sin karriere på å fremme nyskrevet dramatikk skrevet av kvinner, og har i løpet av de siste fem årene regissert over 15 slike produksjoner. Hun knytter ofte feministisk tematikk til lokale historier og samfunnsutfordringer, noe som har ført til økt relevans i både urbane og mindre bysamfunn. I 2026 økte publikumsengasjementet ved hennes forestillinger med hele 33 % sammenlignet med tidligere års gjennomsnitt.
- 📖 Samarbeider tett med kvinnelige dramatikere over hele Norge
- 📖 Fremmer prosjekter som setter fokus på kvinners livsvilkår
- 📖 Identitets- og maktspørsmål er sentrale i hennes arbeid
- 📖 Har bidratt til at feministiske skuespill får mer spilletid på nasjonale scener
- 📖 Fokus på inkludering av kvinner med minoritetsbakgrunn
- 📖 Øker bevisstheten rundt feministisk teaterhistorie Norge
- 📖 Engasjerer et bredt publikum med historiefortelling som berører
3. Karen Hauge – Den politiske aktivisten på scenen
Karen bruker teater som et verktøy for politisk aktivisme. Hun skaper forestillinger som setter lys på samfunnsproblemer som vold mot kvinner, lønnsgapet og maktmisbruk. I 2022 ble hennes produksjon «Stemmer i mørket» sett av over 9 500 personer, og den ble belønnet med både kulturelle priser og omtale i nasjonale medier. Med en tydelig stemme i den offentlige debatten, har Karen blitt et symbol på kraften i feministisk kunst i Norge.
- ✊ Bruker dokumentariske elementer og ekte historier i regien
- ✊ Samarbeider med organisasjoner for kvinners rettigheter
- ✊ Skaper engasjement gjennom fysiske og følelsesmessige forestillinger
- ✊ Har økt publikumsdiskusjoner om feminisme med over 40 % på sosiale medier etter premierer
- ✊ Bidrar til økt bevissthet om kjønnsrelaterte utfordringer i Norge
- ✊ Kombinerer radikal estetikk med raushet og varme
- ✊ Er rådgiver for flere feministiske kulturfestivaler
4. Ellen Østby – Innovatøren innen teknologisk teaterkunst
Ellen er kjent for å integrere avansert teknologi i sine feministiske produksjoner, og dermed nå både yngre publikum og internasjonale scener. Hennes hybrid-teater kombinerer VR, projeksjoner og interaktive elementer som gjør feministiske temaer mer tilgjengelige og engasjerende. En nylig studie viser at 57 % av de under 35 år som så Ellen sine forestillinger, fikk økt interesse for feministisk kunst.
- 💡 Bruker teknologi for å bygge bro mellom tradisjonelt teater og digital interaksjon
- 💡 Skaper immersive opplevelser som oppfordrer til refleksjon og debatt
- 💡 Deltar aktivt i internasjonale nettverk for feministiske kunstnere
- 💡 Har vunnet innovative priser med over 200 000 EUR i prosjektmidler
- 💡 Vektlegger feministisk teori i kombinasjon med nye medier
- 💡 Jobber for likestilling bak scenen så vel som på scenen
- 💡 Inspirerer unge kvinner til å utforske teknologibasert kunst
5. Frida Solvang – Stemmen for marginaliserte kvinner
Frida har viet sin kunstneriske praksis til å gi stemme til grupper som ofte er usynlige i teaterverdenen – innvandrerkvinner, kvinner med funksjonsnedsettelser og eldre kvinner. Hun bruker ofte non-verbal teater og fysisk uttrykk for å fortelle deres historier på en måte som går dypt inn i publikum. I 2026 ledet hun en turné som besøkte over 25 byer i Norge og nådde mer enn 14 000 mennesker.
- 🌍 Fokuserer på stemmer som er lite representert på den norske scenen
- 🌍 Bruker kroppsspråk og visuell dramaturgi for å formidle komplekse temaer
- 🌍 Samarbeider tett med sosiale organisasjoner og kulturinstitusjoner
- 🌍 Har økt publikumsforståelsen for interseksjonell feminisme
- 🌍 Skaper inkluderende og trygge rom for utøvere og publikum
- 🌍 Har mottatt flere nasjonale stipender og priser for sitt arbeid
- 🌍 Er en sterk forkjemper for tilgjengelighet i norsk teater
Hva kan vi hente ut av disse banebrytende eksemplene?
Denne listen illustrerer hvordan kvinnelige teaterregissører bringer nye impulser som dynamisk former feministisk teaterhistorie Norge og samtidig setter et tydelig preg på moderne norsk teater. Enten det er gjennom teknologisk innovasjon, aktivistisk teater, visuell formidling eller stemmer fra marginaliserte grupper – de bygger broer mellom kunst og samfunn på en måte som inspirerer og utfordrer oss alle.
Vil du se mer feministisk teater? Her er 7 grunner til at det er verdt det:
- 🎭 Du får nye perspektiver på kjønnsroller og samfunn.
- 🎭 Forestillingene engasjerer følelsesmessig og intellektuelt.
- 🎭 Teatret fungerer som en plattform for viktige samtaler.
- 🎭 Du støtter kvinnelige teaterregissører og likestilling i kulturen.
- 🎭 Mange produksjoner kombinerer tradisjon og nyskapning.
- 🎭 Opplevelsen kan være interaktiv og teknologisk spennende.
- 🎭 Det er en måte å være en del av en større sosial bevegelse på.
Ofte stilte spørsmål om kvinnelige teaterregissører som revolusjonerer feministisk kunst i Norge
- Hvordan kan jeg oppdage forestillinger laget av disse regissørene?
- Følg programmet til større teatre og feministiske kulturfestivaler, og abonner på nyhetsbrev fra kunstinstitusjoner som spesialiserer seg på norsk feministisk teater.
- Er feministisk teater relevant for alle typer publikum?
- Absolutt! Mange feministiske produksjoner er laget for å være tilgjengelige og engasjerende for bredt publikum – fra unge til eldre, og fra alle bakgrunner.
- Hva er spesielt med disse regissørenes tilnærming?
- De kombinerer ofte personlig erfaring med feministisk teori, innovativ kunstpraksis og samfunnsengasjement for å skape forestillinger som både utfordrer og styrker.
- Hvordan påvirker dette feministisk teaterhistorie Norge?
- De skaper nye normer og setter standard for hva feministisk kunst kan være i et moderne samfunn, samtidig som de åpner nye dører for kommende generasjoner kunstnere.
- Kan jeg som amatør eller student lære av disse regissørene?
- Ja! Mange av dem tilbyr workshops, mentoringprogrammer og foredrag for å inspirere og utdanne nykommere i teatermiljøet.
Kommentarer (0)