Hva er observasjonsmetode? En detaljert innføring i datainnsamling
Hva er observasjonsmetode?
Når vi snakker om observasjonsmetoder, refererer vi til systematiske metoder for å samle inn dataanalyse gjennom direkte observasjon av mennesker, hendelser eller prosesser. Dette kan være alt fra å se på hvordan kunder beveger seg i en butikk, til å studere atferden til barn i en leksituasjon. Vil du vite mer om hva disse metodene innebærer? La oss dykke dypere!
Hvem bruker observasjonsmetoder?
Bruken av observasjonsmetoder strekker seg over mange fagområder. Vi finner dem innenfor utdanning, sosiologi, psykologi og markedsundersøkelser. For eksempel, i en kvalitativ forskning studie kan en psykolog observere pasienters interaksjoner for å forstå deres sosiale dynamikk. Har du noen gang tenkt på hvordan observasjon kan påvirke våre dagligdagse valg? Det skjer i større grad enn du kanskje tror!
Hva inkluderer observasjonsmetoder?
Observasjonsmetoder kan klassifiseres i flere kategorier, hvorav de vanligste er:
- Deskriptiv observasjon: Observerer situasjonen uten inngriping.
- Strukturert observasjon: Fokuserer på spesifikke atferdsmønstre.
- Ustrukturert observasjon: Mer åpen tilnærming, uten spesifikke mål.
- Tverrsnittsobservasjon: Samler data på ett tidspunkt.
- Longitudinell observasjon: Samler data over tid.
- Feltobservasjon: Gjennomføres i naturlige omgivelser.
- Laboratorieforsøk: I kontrollerte omgivelser.
Hver av disse metodene gir forskjellige innsikter, og valg av metode avhenger av forskningsspørsmålet. 🧐
Når brukes observasjonsmetoder?
Observasjonsmetoder brukes når vi ønsker å samle inn kvantitativ data eller kvalitativ forskning som er realistisk og troverdig. For eksempel, i en statistisk analyse kan observasjonen gi en bedre forståelse av atferd som ikke alltid kan måles ved hjelp av spørreundersøkelser.
En undersøkelse utført av Nielsen viste at 60% av forbrukerne føler seg mer tiltrukket til produkter de har vært i stand til å se i bruk. Dette understreker hvor viktig observasjon er i markedsføring og produktutvikling. 🌟
Hvor foregår observasjonsstudier?
Observasjonsstudier kan finne sted i diverse settinger, slik som:
- Butikker: For å studere forbrukeratferd.
- Klasserom: For å se hvordan læringsmetoder påvirker studenters oppførsel.
- Offentlige steder: For eksempel parker, for å forstå sosial interaksjon.
- Online: Gjennom digitale plattformer for å observere brukeradferd.
- Sosiale medier: For å se trender i hvordan folk interagerer.
- Familiehjem: For å forstå familiedynamikk.
- Arbeidsplasser: For å observere ansattes produktivitet og samarbeid.
Uavhengig av hvor observasjonen finner sted, er det viktig å tilpasse tilnærmingen for å sikre valide resultater. 🔍
Hvorfor bruke observasjonsmetoder?
Det er mange grunner til å anvende observasjonsmetoder i forskning:
- Få direkte innsikt i atferd.
- Forstå konteksten bak handlinger.
- Oppdage mønstre som ikke finnes i spørreundersøkelser.
- Mulighet til å observere spontane reaksjoner.
- Fang opp subtile nyanser av interaksjon.
- Bruke observasjon til å validere andre datakilder.
- Tilpasse forskningen etter funnene i sanntid.
Forskere argumenterer ofte for at observasjon kan gi en mer realistisk fremstilling av virkeligheten sammenlignet med selvrapportering, som kan være utsatt for skjevhet. 🤔
Hvordan er observasjonsmetoder relatert til datainnsamling?
Observasjonsmetoder er en fundamental del av datainnsamling, spesielt for de som spesialiserer seg på kvalitativ forskning. De gir en strukturert tilnærming til å samle inn data og tillater forskere å trekke på visuelle og auditive inntrykk som ikke nødvendigvis kommer frem i skriftlige undersøkelser.
For eksempel kan en observatør i en restaurant notere seg at serveringspersonalet bruker lange ventetider, noe som kan påvirke kundens opplevelse. 🔄
Metode | Bruksområde | Fordeler | Ulemper |
Deskriptiv observasjon | Direkte observasjon av atferd | Enkel og intuitiv | Kan være skjev |
Strukturert observasjon | Fokusert studium av spesifikke atferder | Gir dypere innsikt | Tidskrevende |
Ustrukturert observasjon | Generell observasjon | Fleksibilitet | Mangler fokus |
Tverrsnittsobservasjon | Sted og tid spesifikk | Rask datainnsamling | Overfladiske funn |
Longitudinell observasjon | Studie over tid | Innsikt over tid | Kostnad og tidkrevende |
Feltobservasjon | Naturlige omgivelser | Realistisk | Uforutsigbare variabler |
Laboratorieforsøk | Kontrollerte omgivelser | Høy nøyaktighet | Lite realistisk |
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
1. Hva er den beste metoden for observasjon? Det avhenger av målene dine. Deskriptiv observasjon er bra for generell innsikt, mens strukturert observasjon er ideell for dypere studier.
2. Hvor lang tid tar det å gjennomføre en observasjonsstudie? Dette varierer sterkt basert på type observasjon og datainnsamlingens omfang. En tverrsnittsobservasjon kan innebære noen få timer, mens longitudinelle studier kan ta flere måneder eller år.
3. Er observasjonsmetoder kostnadseffektive? Generelt kan de være kostbare hvis de krever mye tid og ressurser, men de kan også gi verdifull informasjon som rettferdiggjør investeringen.
4. Kan observasjonsmetoder anvendes i digitale sammenhenger? Ja! Observasjon av brukeradferd på nettsider og applikasjoner er ekstremt vanlig, og gir gode innblikk i hvordan folk navigerer og interagerer online.
5. Kan observatører påvirke resultatene? Absolutt, og det er derfor det er viktig å trene observatører og bruke metoder for å minimere bias, som å bevitne uten å delta.
De ulike typene observasjonsmetoder: En sammenligning av kvalitativ og kvantitativ forskning
Når vi dykker inn i observasjonsmetoder, er det viktig å forstå de to hovedkategoriene: kvalitativ forskning og kvantitativ data. For mange kan forskjellen mellom disse tilnærmingene virke forvirrende. La oss bryte det ned på en enkel og forståelig måte! 📊
Hva er kvalitativ forskning?
Kvalitativ forskning handler om å utforske dypere forståelser, følelser og meninger. Det er som å lese en roman for å oppdage karakterenes motivasjoner. I kvalitativ observasjon er målet å fange opp komplekse fenomen som ikke kan tallfestes. Et typisk eksempel kan være en observasjon i et klasserom der læreren ser på hvordan elevene interagerer med hverandre. Dette kan gi verdifull informasjon om gruppeatferd og sosial dynamikk.
- Giver dybde: Gir en dypere innsikt i menneskelige erfaringer.
- Fleksibel: Måten dataene innsamles kan tilpasses underveis.
- Åpen for oppdagelser: Dykket inn i hva som skjer, i stedet for å følge en fast struktur.
- Beskrivende: Fokuserer på å gi en helhetlig og detaljert framstilling.
- Bruker konteksten: Setter observasjoner i en situasjonsbestemt kontekst.
- Involverer observatørens personlige refleksjoner.
- Estimerer kvalitet mer enn kvantitet.
Har du noen gang vært på en konsert og lagt merke til hvordan publikum reagerer? Dette kan være et eksempel på kvalitativ observasjon, hvor man undersøker følelser og atferd uten å telle antall mennesker som applauderer. 🎶
Hva er kvantitativ data?
Kvantitativ data tar sikte på å dekke tallene og statistikken. Dette er mer som å lese en nyhetsartikkel som oppsummerer resultatene av en studie. I denne tilnærmingen fokuserer forskeren på å samle inn data som kan kvantifiseres. For eksempel, i en statistisk analyse av forbrukeratferd, kan man observere hvor mange kjøpere som velger et bestemt produkt i en butikk.
- Fokus på tall: Gir en objektiv fremstilling av data.
- Standardisert: Bruker faste metoder for å samle inn informasjon.
- Reproduksjon: Metoden kan gjentas av andre forskere for være valide.
- Klar konklusjon: Gir resultater som er lette å tolke.
- Effektiv datainnsamling: Raskere å samle inn når det er ønskelig å ha mange observasjoner.
- God for sammenligninger: Tillater sammenligning mellom grupper eller over tid.
- Bruker statistiske analyseverktøy for analysen.
En enkel analogi her er hvordan du kan telle antall biler som passerer en viss gate i løpet av en time. Dette gir en konkret tallfesting av trafikkflyt. 🚗
Hvordan velge mellom kvalitativ og kvantitativ observasjon?
Valget mellom kvalitative og kvantitative metoder avhenger av hva du ønsker å oppnå med forskningen din. Et spørsmål som ofte oppstår er:"Vil jeg ha en dyp forståelse av fenomenet, eller ønsker jeg å tallfeste observasjonene mine?" Her er noen punkter du kan vurdere:
- Formål: Hva ønsker du å finne ut?
- Type informasjon: Er du ute etter detaljer eller mengde?
- Tid og ressurser: Har du tid og ressurser til å dykke dypt, eller må du gå raskt frem?
- Gruppens størrelse: Skal du samle inn data fra en liten gruppe eller en stor befolkning?
- Analyseverktøy: Hvilke verktøy har du tilgjengelig for å analysere dataene?
- Resultatenes anvendelse: Vil resultatene dine påvirke beslutninger direkte, eller vil de bare informere?
- Interesse for kontekst: Er kontekstens påvirkning viktig for deg?
Enten du velger kvalitativ eller kvantitativ forskning, er det avgjørende å huske at de ikke er gjensidig utelukkende. I mange tilfeller kan en kombinasjon av begge tilnærmingene gi et mer omfattende perspektiv! 🔄
Statistikker og real-life eksempler
Studier viser at 70% av forskere anser kvalitativ data som nøkkelen til å forstå menneskelig atferd, og at 65% av dem mener kvantitativ data er uunngåelig for å validere sine funn. Dette er to sider av samme sak, og i praksis anvendes de ofte sammen for å gi et mer helhetlig bilde av forskningsemnet.
Tenk på en restaurantkjede som ønsker å forstå hvordan de kan forbedre kundeopplevelsen. De kan gjøre en kvalitativ observasjon for å se hvordan serveringene går og hva kundene sier, samtidig som de utfører en kvantitativ analyse av ventesituasjoner for å måle hvor lang tid kundene faktisk venter før de blir servert. 🍽️
Vanlige misoppfatninger
Det finnes flere myter om observasjonsmetoder: En vanlig misoppfatning er at kvalitativ forskning alltid er mer rett enn kvantitativ. Virkeligheten er mer nyansert, ettersom hver metode har sin styrke i spesifikke kontekster. Det er også feil å tro at kvantitativ forskning alltid er"tørr" og ikke tar hensyn til menneskelige følelser. En god forsker vet hvordan man kombinerer disse for å oppnå en fullstendig forståelse. 🌈
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
1. Kan kvalitativ og kvantitativ metodene brukes sammen? Absolutt! Kombinasjonen kan gi en helhetlig og nyansert forståelse av fenomenet som studeres.
2. Hvilken metode gir mer nøyaktige resultater? Ingen av metodene er nødvendigvis mer nøyaktige enn den andre; det avhenger av forskningsspørsmålet og konteksten.
3. Er kvalitativ forskning mer tidskrevende enn kvantitativ? Vanligvis ja. Kvalitativ forskning krever ofte dypere analyse og langvarig engasjement med emnet.
4. Hvilke yrkesgrupper bruker gjerne observasjonsmetoder? Det brukes av forskere, markedsanalytikere, psykologer, lærere, sosiologer og mange flere!
5. Hvordan kan jeg bli bedre i observasjonsmetoder? Øvelse gjør mester. Start med små prosjekter og finn metoden som fungerer best for deg. Det viktigste er å være nysgjerrig og åpen for nye erfaringer!
Hvordan gjennomføre en effektiv observasjonsstudie: Trinn for trinn guide til datanalyse
Å gjennomføre en observasjonsstudie kan virke overveldende, men ved å følge noen enkle trinn, kan du samle inn verdifull dataanalyse som gir gode innsikter. I denne guiden går vi gjennom hele prosessen, fra forberedelse til datainnsamling, og analyse. La oss komme i gang! 🚀
Trinn 1: Definer formålet med studien
Det første steget i en vellykket observasjonsstudie er å ha en klar forståelse av hva du ønsker å oppnå. Dette innebærer å stille spørsmål som:
- Hva vil jeg finne ut av?
- Hvilke spesifikke spørsmål ønsker jeg å besvare?
- Hvem er deltakerne? Hva er konteksten?
- Hvilken type data trenger jeg, kvalitativ eller kvantitativ?
- Er informasjonen jeg ønsker sensitiv? Hvordan håndtere dette?
- Hva er tidsperspektivet for denne studien?
- Hvilke ressurser har jeg tilgjengelig for Studiet?
For eksempel, om du ønsker å undersøke elevers interaksjon i et klasserom, må du være spesifikk om hva slags interaksjoner du er interessert i – er det gruppedynamikk, eller er det hvordan de stiller spørsmål til læreren? 🎓
Trinn 2: Velg observasjonsmetode
Nå som du har definert formålet, må du velge hvilket typisk observasjonsmetode du vil bruke. Her er noen alternativer:
- Deskriptiv observasjon: Observerer uten inngriping.
- Strukturert observasjon: Har spesifikke kriterier å følge.
- Ustrukturert observasjon: Mer fleksibel, lar deg oppdage nye mønstre.
- Feltobservasjon: Gjennomføres i naturlige omgivelser.
- Laboratorieforsøk: For kontrollerte forhold.
- Tverrsnitt eller longitudinell: Velge basert på tidsperspektiv.
- Online observasjon: For digitale interaksjoner. 🌐
Husk at metodens valg moldrer datainnsamlingen og hvordan analysen vil bli utført!
Trinn 3: Utvikle et observationsskjema
Et observationsskjema fungerer som et nyttig verktøy for å systematisere dataene. Dette skjemaet kan inkludere:
- Felt for å registrere tid og sted.
- Kategorier for hva som observeres.
- Felt for å notere konkrete hendelser eller atferd.
- Hvilke metoder som benyttes (f.eks., video, lydopptak).
- Spørsmål eller hypoteser som skal testes.
- Rammer for å vurdere kvaliteten på dataene.
- Felt for notater og refleksjoner fra observatøren. 📝
En god planlegging av skjemaet kan forenkle innsamlingen av data markant og hjelpe deg med å holde fokus under observasjonen!
Trinn 4: Gjennomfør observasjonen
Det er nå tid for å iverksette planen. Her er noen tips for å gjennomføre observasjonen:
- Vær diskret: Forstyrre ikke deltakerne.
- Hold deg til skjemaet: Sørg for at du noterer ned relevante data.
- Vær oppmerksom på både verbal og non-verbal kommunikasjon.
- Fang opp viktige hendelser som kan være avgjørende for analysen.
- Noter endringer over tid, hvis observasjonen er longitudinal.
- Prøv å unngå bias, vær så objektiv som mulig.
- Bruk teknologi for å fange opp data om mulig (f.eks., videoer). 🎥
Ha gjerne en pilotobservasjon for å teste skjemaet før den egentlige studien!
Trinn 5: Analyser dataene
Etter å ha samlet inn dataene, er det på tide å analysere dem. Denne fasen kan variere avhengig av hvilken observasjonsmetode som ble brukt:
- For kvalitativ forskning: Kategoriser og kodes dataene. Se etter mønstre, temaer eller innsikter.
- For kvantitativ data: Bruk statistiske verktøy for å oppsummere og analysere de tallfestede resultatene.
- Sammenlign dataene med hypotesene dine, og vurder om de støtter eller motbeviser dem.
- Lag grafer eller tabeller for å visualisere funnene bedre.
- Vær åpen for uventede resultater som kan gi ny innsikt!
- Felles evaluering; ha en teamsesjon med kollegaer for evaluering.
- Dokumentér prosessen nøye slik at du kan tilbakevise resultater i fremtiden. 📈
Trinn 6: Rapportere funnene
Den siste fasen er å rapportere funnene. I rapporten bør du inkludere:
- Introduksjon: Formålet med studien og hva som ble undersøkt.
- Metode: Beskrivelse av hvordan studien ble utført.
- Resultater: Presentasjon av analysene dine.
- Diskusjon: Refleksjoner og implikasjoner av funnene.
- Konklusjon: Oppsummering av studiens betydning og forslag til videre forskning.
- Referanser: Kilder og litteratur som har blitt brukt.
- Vedlegg: Eventuelle ekstra dokumenter relevant for studien. 📚
En klar og koncis rapport bidrar til at andre kan forstå, bruke og bygge videre på arbeidet ditt!
Vanlige feil å unngå
Det er flere feil man bør unngå når man gjennomfører en observasjonsstudie:
- Uklare mål: Sørg for at du har toppklarhet før du begynner.
- Mangel på planlegging: Ikke rush. Forbered deg godt.
- Overfladisk observasjon: Bli med i dybden av det du observerer.
- Ikke dokumentering: Manglende notater kan sabotere analysen.
- Bli følelsesmessig involvert: Det er viktig å være objektiv.
- Ignorere uventede funn: Disse kan ofte være de mest verdifulle.
- Forsømming av etikk: Vær alltid oppmerksom på detaljer som personvern og samtykke. 🔒
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
1. Hvordan kan jeg sikre at observasjonen er objektiv? Du kan minimere bias ved å bruke standardiserte observasjonsteknikker og være klar over dine egne forforståelser.
2. Er det nødvendig med en forskningsetisk godkjenning for observasjonsstudier? Ja, det er viktig å vurdere etiske hensyn, spesielt med hensyn til informert samtykke og personvern.
3. Hvordan kan jeg håndtere distraksjoner under observasjonen? Finn en rolig plass å observere fra, og vær forberedt på å bruke teknologi, som notatblokker eller recordere, for å hjelpe deg å fokusere.
4. Hvor lenge bør en observasjonsstudie vare? Dette avhenger av formålet og konteksten. En kort observasjon kan være tilstrekkelig, mens en longitudinal studie kan går over flere måneder.
5. Hvilken type teknologi kan hjelpe meg med observasjonen? Teknologier som videoopptak, mobilapper for notater, og datainnsamlingsplattformer kan alle være hjelpemidler til å forenkle prosessen.
Fordeler og ulemper ved observasjonsmetoder vs. spørreundersøkelser i forskningsmetoder
Når vi vurderer ulike forskningsmetoder, er det to populære tilnærminger som ofte kommer i diskusjonen: observasjonsmetoder og spørreundersøkelser. Begge metodene har sine styrker og svakheter, og det er viktig å forstå forskjellene for å ta informerte beslutninger. Vi dykker inn i dette emnet med eksempler og detaljerte vurderinger. 📊
Fordeler ved observasjonsmetoder
- Direkte datainnsamling: Observasjonene gir umiddelbar tilgang til atferd uten korrupsjon fra selvrapportering. For eksempel, en observasjon av hvordan kunder interagerer med produkter i en butikk gir ekte innsikt i kjøpsatferd.
- Naturlig kontekst: Dataene samles inn i deres naturlige miljø, noe som ofte gir mer realistiske inntrykk. Tenk på en studie av barn som leker; å observere dem på lekeplassen gir klarere innsikt enn hva foreldre rapporterer.
- Oppdagelse av uventede mønstre: Ved å observere, kan forskeren oppdage atferd eller interaksjoner som ikke nødvendigvis blir rapportert gjennom spørreundersøkelser, som subtile sosiale signaler. 🎉
- Ingen hukommelsesfeil: Siden observasjonen skjer i sanntid, er det ingen risiko for at deltakerne glemmer eller feilrepresenterer hendelser.
- Multidimensjonal innsikt: Observasjon kan inkludere både verbale og nonverbale signaler, noe som gir en dypere forståelse av et fenomen.
- Gjennomsiktighet i data: Resultatene kan bli støttet av visuelle data, som videoopptak, som kan presenteres for videre analyse.
- Fleksibilitet: Observatører kan justere fokuset sitt basert på hva de ser, noe som kan lede til uventede funn.
Ulemper ved observasjonsmetoder
- Tidskrevende: Observasjoner krever ofte lang tid, spesielt hvis studien er longitudinell. Forskeren må kanskje bruke måneder på å observere atferd over tid.
- Begrenset kontroll: Det kan være vanskelig å kontrollere for alle variabler som påvirker atferden, noe som kan svekke validiteten til studien.
- Kostnad: Bruk av teknologi, som videoopptak og analyseredskaper, kan gjøre observasjonsstudier dyre.
- Bias: Forskerens egne fordommer og perspektiv kan påvirke hva som blir observert og notert.
- Etiske hensyn: Observasjon uten samtykke kan reise etiske spørsmål, spesielt i private settinger.
- Reaktivitet: Deltakere kan endre atferd når de vet de blir observert, noe som kan påvirke dataenes validitet.
- Mangel på generaliserbarhet: Funnet kan være spesifikke for den konteksten de ble samlet inn i, og det kan være vanskelig å generalisere til en større befolkning.
Fordeler ved spørreundersøkelser
- Stort utvalg: Spørreundersøkelser kan nå et større antall respondenter raskt, noe som gir et bredere datagrunnlag. Dette er spesielt nyttig i markedsundersøkelser, hvor mange perspektiver er nødvendige.
- Standardisert data: Alle respondenter får de samme spørsmålene, noe som gir konsistente data som er lettere å sammenligne.
- Kostnadseffektivt: I mange tilfeller, spesielt med digitale spørreundersøkelser, er datainnsamlingen billigere enn observasjoner. 💰
- Hurtighet: Data kan samles inn og analyseres raskt, noe som føles veldig effektivt i tidskrevende prosjekter.
- Spørsmål om sensitive emner: Deltakere kan føle seg mer komfortable med å dele personlige meninger når det skjer anonymt.
- Enkel analysering: Med korrekt design kan dataene lett overføres til statistiske analyseverktøy for tolkning.
- Fleksibilitet i spørsmålstyper: Spørrere kan inkludere åpne spørsmål for dybde, eller lukkede spørsmål for kvantitativ analyse.
Ulemper ved spørreundersøkelser
- Selvrapporteringens feil: Respondenter kan huske hendelser unøyaktig, eller bevisst manipulere svarene for å fremstå bedre. Har du noen gang blitt spurt om hvor ofte du trener?
- Mangel på dybde: Spørreundersøkelser kan miste nyansene i atferd og følelser, noe som gjør detaljert analyse vanskeligere.
- Svake spørsmål kan forvrenge data: Dårlig utformede spørsmål kan føre til forvirring og unøyaktige svar, som kan forvrenge hele studien.
- Reaksjon på spørsmål: Respondenter kan svare basert på hva de tror er ønskelig, i stedet for deres faktiske meninger.
- Utvalgsbias: Hvis utvalget ikke er representativt, kan det føre til skjevheter i resultatene.
- Lav responsrate: Ikke alle vil svare på spørreundersøkelser, noe som kan påvirke datainnsamlingen og validiteten.
- Mangel på oppfølgingsmuligheter: Når dataene er samlet, har forskeren begrenset mulighet til å dykke dypere i noen av svarene.
Konklusjon
Som du kan se, har både observasjonsmetoder og spørreundersøkelser sine unike fordeler og ulemper. Ofte er det mest effektive å kombinere metodene for å utnytte styrkene i hver tilnærming og oppnå en mer helhetlig forståelse av forskningen. Uansett hvilken metode du velger, er det viktig å være klar over de potensielle fallgruvene og designe studien med omhu. 🌟
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
1. Kan jeg bruke både observasjonsmetoder og spørreundersøkelser i samme studie? Ja, det kan gi en mye mer omfattende forståelse av emnet og bidra til å validere resultatene fra begge metodene.
2. Hvordan påvirker datainnsamlingen kvaliteten på resultatene? Kvaliteten på datainnsamlingen er avgjørende, da dårlig innsamlede data kan føre til feilaktige funn, uansett hvilken metode som brukes.
3. Er observasjonsmetoder mer pålitelige enn spørreundersøkelser? Det avhenger av konteksten; observasjon kan gi mer objektive data, mens spørreundersøkelser gir større rekkevidde, men kan bli skjev.
4. Hvordan kan jeg forbedre kvaliteten på en spørreundersøkelse? Sørg for å lage klare og konsise spørsmål, bruke testing og tilbakemelding fra andre før distribusjon.
5. Hva bør jeg vurdere når jeg velger en metode for min forskning? Vurder forskningsspørsmålet, tid og ressurser, og hvilken type data du ønsker å samle inn.
Kommentarer (0)